Å forklare egen psykisk sykdom

Det er nokså vanlig å omtale psykisk sykdom som tankesykdom. Bakgrunnen for det kan være å ha mulighet til å trekke paralleller med annen «synlig» sykdom / skade som f.eks.  vondt i ryggen eller diabetes. Det kan blir lettere å forstå at man oppfører seg eller er annerledes. Et annet aspekt ved sykdom som kan bli lettere å forstå er det som omhandler behandling eller medisinering. 

Et annet forhold det kan være verdt å ha fokus på er hva sykdommen gjør med deg. Barn kan også ha erfaringer med at sykdom gjør noe med en. Å ha feber gjør at en blir slapp og ikke orker så mye.  En tåler kanskje ikke så godt at andre maser på en eller vil at en skal gjør mange ting. Det er slitsomt å være i barnehagen eller på skolen når en har feber.

Å snakke litt med barnet om hva det vil si å være dårlig kan være et godt utgangspunkt for deretter å trekke paralleller til at foreldrene også er dårlig. Det er ofte bedre å si at man er dårlig og ikke sliten. Barn trenger ikke nødvendigvis å tenke at det å være dårlig og det å være sliten er det samme. Da kan det bli ganske vanskelig å forstå at noen fortsatt er slitne selv om de har slappet av hele dagen.

«Når jeg er dårlig så orker jeg ikke å gjøre alt det jeg pleier, blir fort lei meg, gråter en del, blir lettere sint» er formuleringer som også kan gi barn forklaringer på ting de har opplevd selv, og derved være med på å minske noe av den skylden barna kan ha kjent på. Det er ikke uvanlig at barn tenker at de er årsaken til at foreldrene blir sinte. Det kan de jo ha erfart fra tidligere.

En slik forklaring er enklere å forstå for barn, fordi det matcher veldig ofte det de selv har sett og opplevd. Like så det å sammenligne med noe de selv har erfaring med; forkjøla eller ørebetennelse. Det at det ikke alltid er slik, er også viktig å poengtere. «Mamma / pappa er ikke alltid dårlig. Sist fredag når vi koste oss med pizza og så den morsomme filmen da hadde jeg det bra og var ikke dårlig, men…. dagen etter…» Slike virkelighetsbeskrivelser vil være viktige når en også f.eks. skal forklare barnet at det ikke kan være så mye sammen med foreldrene sine som det kanskje ønsker.