Bli enig med Barnevernet om hva man skal si til barnet om årsak til omsorgsovertagelse?

Mange foreldre opplever at Barnevernet gir eller ønsker å gi barnet en annen historie enn foreldrene selv mener er riktig.

Dessverre er det ulike praksis på barnevernkontorene rundt om i landet og en del kontaktpersoner håndterer dette på en mindre hensiktsmessig måte. Vi har spurt Liban Alas på Barnevernstjenesten i Alna bydel i Oslo kommune, hva som er en god praksis.

Han mener at man bør prøve å bli enig om når og hva man skal si til barnet. Det er en utfordring om foreldrene og BV er uenige om fakta. F eks bør de kunne bli enige om at det har vært rus inne i bildet, men de kan være uenige om omfatningen. Barnevernet trenger ikke å fortelle barnet om hvor ille det var, men barna har rett på å få vite årsaken. Barnevernet bygger sin begrunnelse på «bevis» – hva barnet eller politiet eller andre har sagt og observert.

Hvorfor vente med å forklare? Det kan være behov for at barnet skal få ro og bli trygg i i ny omsorgssituasjon f.eks. beredskapshjem/fosterhjem før dette blir kommunisert, så Alas foreslår at det kan vente til etter første samvær, eller til Barnevernet og foreldrene er enige om at det skal skje og om hva man skal si.

Mange barnevernsforeldre har opplevd mye rart som er dårlig praksis. Alas mener at foreldrene må få snakke om barna om det, men vente til det passer. Hvis barna ikke får vite, kan de fantasere og kanskje tenke ting som er verre enn det er. Likeså trenger ikke barna å bli servert «skrekkversjonen»». Det bør tilpasses barnets alder og modenhet. Man bør også sjekke hva barna har opplevd og skjønt og ta utgangspunkt i det. Det kan hende at barna har en annen opplevelse enn det som barnevernet anfører som årsak. 

Det kan imidlertid være annerledes med barn som ikke skal ha noen kontakt eller samvær med foreldrene, fordi det er som regel en grunn for dette.