Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), Norge og barnevernssaker
EMD er en internasjonal domstol som dømmer i saker der stater blir innklaget for brudd på den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Domstolen befinner seg i Strasbourg og ble opprettet i 1959. Både EMD og EMK er en del av Europarådet.
EMD har utviklet seg til å bli en sentral rettsstatsinstitusjon i Europa. Siden opprettelsen i 1959 har EMD avsagt rundt 20.000 avgjørelser.
Domstolen er en slagkraftig institusjon. Det har å gjøre med at avgjørelsene er bindende for de 47 medlemslandene. (Slik er det ikke med FNs menneskerettsorganer som bare gir anbefalinger til staten). Europarådets ministerkomité som er organets utøvende organ overvåker at statene følger opp EMDs avgjørelser.
Barnevernssaker i EMD
EMD vurderer om staten Norge har brutt klagerens menneskerettigheter. De går ikke inn og endrer realitetene i saken, men de kan gi staten Norge kritikk og utmåle en erstatning til de private parter.
Siden 2015 og frem til september 2021 har Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) tatt inn 43 norske barnevernssaker til behandling. Det er avsagt dom i 13 av disse sakene. I 11 av disse dommene er Norge felt. Flere av domfellelsene omhandler krenkelse av EMK artikkel 8, retten til familieliv. Per april 2022 er Norge totalt dømt i 15 saker.
Høyesterett
Det har over flere år i perioder vært mye mediefokus på saker fra foreldre i barnevernet innklaget for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. På bakgrunn av tre avgjørelser fra Høyesterett 27. mars 2020 samt dommene fra EMD, valgte Barne- og Familiedepartement (BFD) 1. juni 2020 å gå ut med et informasjonsskriv til alle landets kommuner om behandlingen av barnevernssaker.
Informasjonsskrivet
I skrivet fra BFD er det en innskjerping av krav til dokumentasjon, begrunnelse og beslutningsgrunnlag i tiltak fattet med bakgrunn i Barnevernsloven kapittel 4. Dette er en innskjerping av kravene til utredning av tiltak samt de begrunnelser som gis når beslutningen fattes. I dette er beslutninger om samvær inkludert.
Høyesterett fremhever noen forbedringspunkter:
Jo mer inngripende tiltak det er snakk om, desto større krav stilles det til et forsvarlig beslutningsgrunnlag og en grundig begrunnelse. Dette gjelder også der foreldrene gjør gjeldende at omsorgsevnen har utviklet seg i positiv retning eller der det hevdes at livssituasjonen har endret seg med betydning for tidligere vurderinger.
For en mer utfyllende gjennomgang, se hele informasjonsskrivet fra BLD her: https://www.regjeringen.no/contentassets/f29d37d4e9e04d8891693415c19e411c/informasjonsskriv-om-barnevernssaker—nye-retningslinjer-fra-hoyesteretts-om-saksbehandling.pdf
Å klage inn en stat for EMD
Klageskjema er tilgjengelig på domstolens hjemmesider. Før man sender inn en klage er følgende viktig:
Før en klager en stat inn for EMD så må en ha brukt alle de nasjonale klagemulighetene først. Det vil si at en har klaget på det vedtaket som er fattet lokalt i Fylkesnemnd* samt i de rettslige ordningene som finnes (tingrett, lagmannsrett og Høyesterett). Det er først dersom man ikke får medhold av, eller får avvist ankebehandling i norske domstoler at man kan bringe saken inn for EMD.
*Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker skifter navn til barneverns- og helsenemndene når ny barnevernlov trer i kraft 1. januar 2023
En slik klage må leveres til EMD senest innen seks måneder etter den endelige avgjørelsen i norske domstoler.
EMD overprøver ikke vedtaket som er fattet av Fylkesnemnd eller domstol. Det EMD vurderer er om staten har krenket en eller flere av menneskerettighetene i EMK. Det vil si at man må påberope seg en av rettighetene i EMK for at domstolen skal vurdere å behandle klagen. Derfor vil EMD når de mottar klagen først vurdere om vilkårene er oppfylt. Om ikke vil klagen bli avvist.
I 2016 mottok EMD 50.000 klager. Rundt 80 prosent av klagene ble avvist. Av 90 klager dette året kom kun 3 saker gjennom nåløyet. Det kan være lurt å rådføre seg med advokat før man klager.
Det første EMD vil gjøre når de har mottatt klagen er å ta stilling til om vilkårene for å behandle saken er oppfylt. I tillegg til å vurdere de vilkårene som er nevnt over, vil domstolen også avvise klager den anser som åpenbart grunnløse. Når det gjelder norske saker, ble 87 av 90 klager avvist i 2016. Den høye avvisningsprosenten viser at det kan være lurt å få hjelp av en advokat før man sender inn en klage. Dersom EMD tar saken vil prosessen som regel foregå skriftlig. Det vil si at man ikke møtes fysisk i domstolen og argumenterer for sitt syn.