«Hun gjemmer seg både når hun skal til meg og tilbake til det andre hjemmet»

Uttalelsen kan mange kjenne seg igjen i. Selv om uttalelsen sannsynligvis henviser til et lite barn, så kan også eldre barn ha reaksjoner i forbindelse med samvær. De kan ofte ha litt andre måter å vise det på.

Det er selvfølgelig ikke noen god opplevelse når barnet gjemmer seg bak en gardin eller annen voksen når en som forelder kommer på samvær eller skal bringe barnet tilbake til eksen eller fosterhjemmet. Slik vegring fra barnets side kan ha mange former. Å avvise forsøk fra forelderen på kontakt eller fysisk nærhet kan være andre former. På en måte handler det om et barn som forsøker å beskytte seg selv gjennom å begrense foreldrene. På en annen måte handler det om avvisning. Det er aldri noe godt å føle seg avvist. Det er heller ikke noe godt å føle at en må beskytte seg selv.

Å avvente

Det beste er å forsøke å unngå at situasjonene utvikler seg slik at barnet kjenner det må beskytte seg. Å som voksen være avventende og ikke trenge seg på kan være vanskelig. Særlig når det er lenge siden en har sett barnet sitt. I en forsiktig tilnærming må en som voksen være avventende. Det beste er å vente på at barnet er klar. Noe som kan gjøre prosessen enklere vil være å forsøke å sette seg på barnets nivå. Om det er lite barn så kan det handle om å sette seg på gulvet og holde på med noe parallelt med barnet. For andre barn kan det være mer gunstig om de ser at forelderen har god kontakt med den andre voksne i rommet.  Da vil barnet få tid til å se på forelderen uten at det selv har et hovedfokus på seg. Barns ulike måter å reagere på trenger ikke nødvendigvis bare være noe som utspiller seg ovenfor foreldrene. Det kan også utspille seg ovenfor fosterforeldrene.

Det beste vil være å forsøke å ta kontakt med barnevernet noe tid før samværet og på den måten snakke litt om ulike måter barnet kan reagere på for på den måten å kunne være bedre forberedt.

Eldre barn kan selvfølgelig også ha reaksjoner som handler om avvisning. De kan gjøre det gjennom å nekte å være med på samvær. De kan ha flere grunner til det. Det kan være ting foreldrene har gjort, eller noe de har opplevd når de bodde sammen med foreldrene. Dette kan godt ligge langt tilbake i tid. Også her er det viktig å ta barnet på alvor og innrette seg på den måten barnet ønsker. Hva barnet ønsker kan med fordel forsøkes å avklares i forkant av samværet. Det kan også være at de har andre gjøremål på agendaen.

Her er en lenke til en utdyping av temaet som kan være til hjelp og nytte: https://ny.bufdir.no/contentassets/ed7a489b2fbf4c808e4637c037e51450/bufetat_samvarsvegring_hefte_a4_korrektur.pdf