Innsyn og rett til å kommentere på referater og andre dokumenter – Lover som regulerer dette

Foreldre har rett på å se og kommentere og få rettet feil referat fra et møte med f eks barnevernet.

Her er et utdrag fra lovverket sammenfattet av advokat Ragnhild Kverneland i Advokatfirmaet Dehn DA:

Forvaltningsloven § 18 annet ledd

«Av forvaltningsloven § 17 første ledd første punktum følger det at: «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.»

Etter forvaltningsloven § 17 andre ledd er forvaltningen pålagt en informasjonsplikt overfor parten. Hovedregelen er at dersom forvaltningen mottar opplysninger om en part, og parten etter forvaltningsloven §§ 18 til 19 har rett til å gjøre seg kjent med disse opplysningene, skal forvaltningen forelegge opplysningene for parten med rett til å uttale seg.

Når det gjelder retten til partsinnsyn er det i forvaltningsloven §§ 18 til 19 inntatt enkelte begrensninger som blant annet kan få betydning for partens rett til å bli informert eller uttale seg til bruk av sakkyndige, herunder utforming av den sakkyndiges oppdrag eller mandat.»

Tvisteloven § 1 -1

De samme rettighetene har en også i forhold til domstolen :

«Sivilprosessen bygger på en del sentrale prinsipper som man også finner i EMK art. 6, og som også reflekteres i de rettigheter og plikter retten og partene i et sivilt søksmål har i tvistelovens og domstollovens bestemmelser.»

I tvisteloven § 1-1 annet ledd er det vist til de mest sentrale prinsippene, men det er presisert i forarbeidene at opplistingen ikke er uttømmende. Tvisteloven § 1-1 annet ledd har slik ordlyd:

”(2) For å oppnå formålene etter første ledd, skal

partene få argumentere for sin sak og føre bevis
partene få innsyn i og mulighet for å imøtegå motpartens argumentasjon og bevis
partene på ett trinn av saken kunne redegjøre muntlig for den og føre sine bevis umiddelbart for retten
saksbehandlingen og kostnadene stå i et rimelig forhold til sakens betydning,
ulikheter i ressurser hos partene ikke være avgjørende for sakens utfall,
viktige avgjørelser begrunnes, og
avgjørelser av vesentlig betydning kunne overprøves”.

De mest vanlige og sentrale prinsippene er blant annet kontradiksjonsprinsippet, disposisjonsprinsippet, forhandlingsprinsippet, muntlighetsprinsippet, likhetsprinsippet, umiddelbarhetsprinsippet, partsoffentlighet, fri bevisvurdering, offentlighet og habilitet/upartiskhet.

Kontradiksjonsprinsippet er en rett til å imøtegå motpartens anførsler og bevis gjennom blant annet rettidig innsyn i dokumenter og vitnebevis og rett til å være til stede under forhandlingene og forklare seg. Kontradiksjonsprinsippet må også holdes opp mot likhetsprinsippet om at partene i sivilprosessen anses som jevnbyrdige. Alle partene i en sivil sak skal ha like muligheter til å imøtegå det som er sagt fra den annen side. I Rt. 1990 s. 8 (Borettslagsdommen side 12) og i Rt 2005 s. 1590 (Lisa avsnitt 27) er det uttalt at prinsippet om kontradiksjon er ”en bærebjelke i vår prosessordning” og er en ”grunnsetning i vår rettergangsordning”. Formålet er at imøtegåelse av anførsler og bevis skal sikre en riktig avgjørelse. Prinsippet om kontradiksjon er et absolutt grunnprinsipp etter norsk rett, og er stadfestet i EMK art. 6, som har forrang fremfor nasjonal rett.»
GDPR – personvernforordningen art 16

I tillegg til dette har en rett til å få rettet feil i medhold av GDPR ( EU sin personvernforordning).

«Dersom du oppdager, for eksempel etter å ha benyttet retten din til innsyn, at en virksomhet behandler opplysninger om deg som er uriktige, kan du kreve retting (jf. personvernforordningen artikkel 16). Du må kunne sannsynliggjøre at opplysningene er uriktige og hva som er korrekt.

Virksomheten skal utføre retting uten ugrunnet opphold og normalt senest innen én måned.» ( fra Datatilsynet)

Alle forvaltningsorgan er pliktige å ha etablert et system for å avdekke og rette feil. Om de har etablert dette, er en annen sak.

Dette vil også bli spesifikt regulert i ny barnevernlov paragraf 12-6. Loven trer i kraft i 2023.